Tenkte jeg skulle starte denne bloggen med å fortelle om livet mitt akkurat nå.
Får omtrent 6 månder siden takket jeg ja til å være revysjef for Manglerudrevyen. Som da sikkert noen av dere vet er revyen ferdi og Mathilde har ikke så mye å ta seg til lenger og hun er derfor veldig rastløs( hun skriver også i tredjeperson, hmm).
Men hva skal jeg si??? Kan jo fortelle om livet som revysjef... Det er ikke noe lett liv, det er hardt, hardt som diamamt, for diamant er hardt. Den 15. februar startet vi intensiv arbeidet til revyen, det var fredagen før vinterferien for å gi dere litt perspektiv. Og til dere som leser dette men ikke ha så mye med revy å gjøre må IKKE få et negativt inntrykk! Revy er noe av det morsomste og mest sosiale jeg noen sinne har vært med på. Men tilbake til vinterferien. for veldig mange høres det ikke veldig lukurativt ut å bo på skolen en hel uke, spesielt ikke den man har fri fra skolen, men det er så koslig. Du blir kjent med mange nye mennesker og du har det så hyggelig:D Gitar Hero og film på storskjerm med lyd anlegg til 60.000, det er bra saker. Men det er ikke det beste stedet å se zombie filmer midt på natta, du sover ikke så godt da. Etter å ha sett en film med zombier i alle slags offentlig bygninger er det ikke veldig kult å sove i en etterpå, men det var kult alikevel:P Og når man da er med de samme menneskene en uke i strekk skjer det jo litt av vært og du lærer mye nytt om folka rundt deg. Og du kommer jo ikke unna intriger, og som revysjef får jeg jo høre endel. Jeg har blitt en av gutta, hobbypsykolog, barnevakt, organisator, vaskedame, kantinedame, bilettselger og kjeftekjerring. Og selvfølgelig er det jeg som får høre det når noe går galt, må si at jeg ikke har vært revysjef alene, har hatt hjelp av en til, men det å være sjef med en som er utbrent kan jo være en utfordring, men det har vært gøy.
Men etter en måned med intensiv revyjobbing er det litt deilig å være nesten ferdig, er bare det økonomiske igjen, og det er jo et mareritt, men det går nok greit til slutt. Og det er langt ifra så stressende som å ha 50 folk som roper og spør hvor er det, hva er det og kommer med alle sånne unødvendige idiot spørsmål. Og når alle disse folka heller ikke klarer å gjøre ting ordentlig. Da blir jeg sliten, men takk gud for at vi hadde en trehjulssykkel på revyen. Den har vært grei å ha når det ble for mye, ta ei litta sykkeltur på den i skolegården så er du 'fittfårrfiht' igjen med engang, eller, knærne mine har blitt litt vonde, litt for stor for trehjulssykkelen, men det var verdt det.
Og nå etter revyen vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er blitt sinnsykt rastløs, får ikke sove, men er egentlig dødssliten, hvordan går det? Men, da kan jeg rydde rommet.... for det trengs... Tror jeg skal gjøre det nå. Få ut litt energi, også kan jeg høre på musikk. Men da blir det et problem å velge hva? Kent? Killers? Shins? Beatles? tror vi tar iks sanger på iPoden jeg så blir det bra... er jo inegn her som kan svare meg....

Og til dere som tror jeg er gal eller noe sånt noe. Jeg er kanskje ikke helt normal, men er nok ikke gal. Bare en smule sær. Og alle burde sykle på trehjulssykkel innimellom!