JEG VIL REDDE VERDEN

Jeg vil redde verden.
Vi snakket på skolen før vi reiste om de forskjellige fasene av det å reise og komme til et nytt sted. Og da var et av de punktene at man i starten vil redde alle som ikke har det så bra. Jeg taklet det fint og klarte fint å si nei til tiggere. Klarte også ganske bra å si nei til de 6 åringene som bar rundt på småsøsknene sine, det gjorde vondt å si nei, men det gikk greit uten at jeg ble knust innvendig.
Vi holder nå på med fieldwork. Gruppen min har bestemt at vi skal jobbe på en fabrikk hvor de lager Shareer(de tøy stykkene som damene bruker som kjoler). Jeg synes det virket ganske kjedelig og var passe demotivert når vi dro dit på tirsdag.
Vi kom dit og jeg så på arbeidet og hvordan de arbeidet og ble mektig imponert over hvor flinke de var til å bruke hendene. Plaggene blir vevd, og de syr på mønstret mens de vever. De fineste og dyreste Shareene bruker de 5-6måneder på og de koster 70 000 taka.
Siden vi var 5 stk på gruppa som skulle jobbe med dette, bestemte jeg meg for å konsentrere meg om vevene. Jeg trasket rundt der og tok bilder av vevene i ganske mange timer og var ganske misfornøyd med bildene egentlig.
Vi dro tilbake dit på torsdag og da la jeg merke til noe. Sikkert 50% av de som jobbet der var under 15 år og mer en halvparten av de igjen var under 10.
Det ga meg en litt rar følelse. Det å se barn ned i 7 års alderen jobbe er ikke helt riktig. Jeg synes synd på de voksne, de jobber 14 timer dagen, og det gjør barna og. Ingen burde jobbe 14 timer dagen. I hvert fall ikke 6 åringer.
Jeg spurte en hvor gammel han var, og hvor lenge han hadde jobbet der. Han var 7 år og hadde nesten jobbet der i et år. Det er altfor tidlig å begynne å jobbe i en alder av 6.
Og det å se dette på så nært hold skaper en del spørsmål i hodet ditt.
Det første spørsmålet jeg stilte meg, var Hvorfor så jeg ikke dette første dagen. Og det plager meg. Det er noe man burde ha lagt merke til, jeg burde sett det.
Også får du jo tusen andre spørsmål og tenke på. Og dette er alle spørsmål du vil ha et svar og en løsning på.
Som hva kan jeg gjøre? Hvorfor er det slik? Hvordan har de det egentlig? Hvorfor gjør ingen noe med det? Er dette bedre for dem enn å gå på gata å tigge? Hvordan klarer de å jobbe 14 timer om dagen? Får de nok mat? Hvem er det som bestemmer at de skal jobbe? Liker de det? Har de noe fritid? –hvor gamle er de yngste? Og hvor mange fabrikker her er det som bruker barnearbeider? Hvor mange barnearbeidere er det i verden?
Jeg vil redde de. Jeg vil redde alle. Men det er litt vanskelig. Tenkte jeg kunne starte med å redde de på jamdanii fabrikken. Men vil de bli hjulpet? Vil de bli reddet? Eller har de det greit som de har det? Barn skal ikke jobbe, det er galt at 6 åringer jobber og det er noe alle burde forstå og vite og man burde ikke ansette 6 åringer. Men det er jo en grunn til at de jobber der. Og det er jo ikke sikkert at de har det så ille, men hvordan kan jeg vite det? Jeg ser jo bare det jeg får se, og når det er en hvit med kamera i rommet skjer det ganske mye, men ikke ting som ikke burde skje. Og da spør jeg meg selv, er det pga at jeg er der, eller er det faktisk slik at de har en ”vanlig” arbeidsdag? De er ekstremt underbetalte, og tjener nada. Jeg hørte at en av de tjente 5000taka på en sharee som tok nærmere et halvtår, det vil si 500NOK for 5 måneders arbeid. Det er ca 0.13kr i timen.
Jeg vil hjelpe de. Men ingen i den vestlige verden vil bry seg om disse. Dette er barn som de vil synes synd på, men ingen kommer til å tenke noe mer på de. Dette er de jeg har møtt. Det er de første barnearbeiderene jeg møter, og det er ikke så rart jeg vil hjelpe de. Men de gjør et arbeid som ikke har noen tilknytning til den vestlige verden så det er veldig få som kommer til å bry seg om de. Og de er i fåtall.
Det er mange større klesmerker som har slitet med press fra diverse organisasjoner fordi de ikke kan spore klærne tilbake til der hvor bomullen blir plukket. De kan ikke garantere at de er fri fra barne arbeid. Bl.a Hennes&Mauritz. Når de får pes bryr folk seg, for det er noe de faktisk har et forhold til. Men Hennes er bare i den vestlige verden, og den vestlige verden består av fåtallet av mennesker på jorda. Hva med de som lager klær til resten av verden. De som ikke har styresmakter som bryr seg, hvem skal si ifra til dem? Hvem skal stille krav til dem.
Jeg vil redde verden. Og jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Men jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Hjelper det for meg å boikotte de jeg vet ikke kan garantere for klærne, eller gjør jeg da ting verre ved å kanskje ta fra barna den jobben de har sånn så de kanskje må ut i tøffere ting som å tigge på gata der hvor det gjerne er et hardere og tøffere miljø. Er ikke sikkert de har det så bra på fabrikken, men det kan jo faktisk hende at noen passer på dem der. Gir dem mat og tak over hodet. Det er ikke sikkert, men det er kanskje mer sikkert enn at de får mat og tak over hodet på gata.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg vet ikke hva jeg skal tenke, og det plager meg sinnsykt.

PLASTELINA

de har plastelina på mat butikken.
Eller play-doh som det heter, DOH, hehe
Jeg har laget figur:D

MYGG -en koselig liten sak

Mygg.
Vi vet alle hva mygg er.
Er de små flyve greiene som tar et skikkelig jafs av deg for at du så skal klø deg halvt i hjel i noen dager.
Husker de første dagene på Bjerkely, når vi var på stranda og hadde bål om kvelden, alle klagde på at de fikk så mye myggestikk og at alt var grusomt. De hadde 30, til sammen. Noe som for så vidt er en del.
Forrige dagen etter jeg hadde dusjet og skulle ut å sosialisere litt, var det ingen i stua lenger. Fleste parten hadde gått å lagt seg og Ivar og Andreas satt ute og koste seg, så jeg tenkte jeg kunne sette meg ute med dem litt. Lite tenkte jeg på mygg, og dessuten skulle jeg ikke bli så lenge.
Shorts og bein uten mygg middel, verry nice.
Tror jeg har fått nok myggestikk for en hel hær, og da snakker vi en hær på flere hundre. Jeg begynte å telle på en legg. Stoppa på 50, og da var jeg kommet så vidt over ankelen.
Er noen mygge stikk kan du si.
Så det spørsmålet vi stilte oss her nede en av de første dagene, hvem har flest myggestikk? Da Mathilde stolt sa ”Jeg har ikke fått et eneste stikk enda, HAHA”. Det har snudd seg for å si det slik.


For de som vil ha tallene:
100+ på ene leggen
8 på armene
4 på ryggen
7 på hodet
1 på øret
1 i ansiktet
13 på rumpa
15 på lårene

Mathilde har definitivt flest.

FØRSTEINNTRYKKET TIL MATHILDE

Nå ligger jeg på senga på rommet.
Hører bilene og sykkeltaxiene som tuter og plinger forbi. VI har nemlig internett på rommet, trådløst.
Som tittelen på dette innlegget indikerer skal det handle om førsteintrykk, så det skal jeg skrive litt om.

1. Varmt
2. Mye mennesker
3. Mye biler og sykkeltaxier
4. Mange menn
5. Få kvinner
6. Mange menn som leier menn
7. Uvant for dem å se hvite
8. Få kommentarer til det at vi er hvite og ekstremt høye
9. Mye ris
10. Ballrom med aldersgrense og bleie påbud. Jeg skjønner virkelig ikke poenget med det. Alle som vil burde få lov til å leke der. Det er jo til for å brukes. Og jeg oppfylte faktisk en av to.!

NussOchPuss

BANGLADESH

Gana Prajatantri Bangladesh
Republikk i Asia
143 998 km²
153 546 900 innb. (2008), 1066,3 per km²
Hovedstad: Dhaka
Off. språk: Bengali
Religion: Islam, hinduisme
Nasjonaldag: 26. mars
Mynt: Taka à 100 paisa

-Et av verdens fattigste land
-Et av de tettest befolkede landene i verden. 1066,3 innbyggere per km², mot 12,3 per km² i Norge.
-Et av verdens minst utviklede land
-Et land hvor kvinner ikke blir verdsatt.
-Fra 1998-2003 ble mer enn 13.000 barn solgt fra Bangladesh, og bare 4700 av disse var det mulig å redde
-Et land hvor de rike bare tenker på seg selv.

Lurer på hvordan det blir å være der i tre uker.

Drar om 10 og en halv time!

Men ikke misforstå, jeg gleder meg virkelig.
Dette kan bli en opplevelse for livet.

Nuss och puss